Denne kommentaren sto på trykk i Sunnmørsposten lørdag 6. juni.
Politiet i Ålesund er i ferd med å rote seg inn i en alvorlig tillitskrise. Ledelsen må snarest innta en annen holdning til sitt publikum.
SAMFUNNSPROBLEM. Ifølge Norsk folkehjelp omkom 86 personer ved drukning i 2008. I fjor druknet 105 personer, og i forhold til folketallet er Møre og Romsdal overrepresentert på dødsstatistikken, med nærmere 9 prosent av landets omkomne. Drukningsdøden er altså økende, og nå går vi inn i høysesongen for aktivitet til sjøs. Det er i alles interesse å løfte alle steiner for å hindre at barn blir farløse, kvinner enker og foreldre barnløse. Som brannvesenets dykkere i Ålesund sier: “Vi er her for å berge mennesker og redde liv, ikke for å plukke opp døde personer.”
Avsløringer
I en serie nyhetsartikler har vi avdekket sterk misnøye mot varslingsrutinene til Sunnmøre politidistrikt. Rutinerte ledere i Ålesund brannvesen har tatt bladet fra munnen og rettet alvorlig kritikk mot at de ikke varsles raskt nok når politiet får tips om at folk er ramlet på sjøen. Med to drukningsulykker på kort tid, og en hendelse der en mann lå nesten en og en halv time i vannet før han ble reddet, er det all grunn til å rette søkelys mot sikkerheten til folk.
I tillegg avslørte Sunnmørsposten at det ikke er samsvar mellom politiets logger og loggene til AMK-sentralen. De opererer med ulike klokkeslett ved dramatiske hendelser. Hva er egentlig korrekt?
Dette nektet politiet å kommentere, etter en lang rekke henvendelser fra oss. Først når avisa skrev en lederartikkel om temaet, kom det en skriftlig redegjørelse.
Arroganse
Det gjør ingenting for oss at man ikke liker nyhetene vi bringer, men overfor folk på Nordvestlandet er dette en arroganse som rett og slett ikke kan aksepteres.
Det er manglende respekt for det oppdraget en sentral, offentlig institusjon som politiet, er pålagt: Å sørge for best mulig sikkerhet for sine borgere. Dersom ikke ledelsen i politiet innser dette og svarer bedre for seg, så vil de helt miste tilliten i folket.
Taushet er tull
Det er mange dyktige og erfarne polititjenestemenn i politidistriktet, og meningene om håndteringen er delt internt på huset. Å tie en slik viktig sak i hjel, er kommunikasjonsfaglig en katastrofe – og det er åpenbart en ledelses-svikt. Men mer alvorlig: At politiet nekter å forholde seg til mine og dine spørsmål, er mer enn bare dårlig kommunikasjon. Det er en ytterst alvorlig sak når spørsmål om berging av menneskeliv ignoreres. Dette skal det åpenbart ikke snakkes om, men finnes det egentlig noen viktigere sak å drøfte i offentligheten, enn svikt i beredskapen ved livreddende innsats?
Soleklart krav
En sak er å ikke klare å redde folk, fordi det ikke var mulig. Det aksepterer alle. En helt annen sak er å ikke lykkes, når redskapen faktisk finnes.
Folk har faktisk rett til å vite, og om ikke politiledelsen skjerper seg i måten de kommuniserer på, så må det stilles høyere krav til standarden – enten det er fra direktoratet eller andre.
Det skal dere vite, lesere, at det er nok av folk med makt og myndighet også på Nordvestlandet, som helst vil at ting skal skje i det stille. Man holder kjeft, og håper at det går over. Hver eneste dag må pressen slåss mot lukkethet. For at du skal få vite.
