Økokrim bør etterforske Senterpartiet, ellers har det politiske Norge et problem.
FULL SPLID: Glem smykker og smågaver. De ulovlige pengegavene som Senterpartiet har mottatt fra kraftbransjen er høstens store politiske skandale. Og det er lite av det Navarsete & Co nå gjør som er egnet til å roe ned. Fredag sto hun fast på at kraftselskapene visste at fornybar-pengene ville havne i partiets valgkampkasse, til tross for at selskapene hevder det motsatte. Navarsete gikk til det skritt å offentliggjøre et bilag til fakturaen som hun hevder renvasker partiet. Men ordlyden i brevet vasker vel lite rent? Det er dessuten signert styrelederen i Felleskjøpet Agri, ikke noen i Sp-ledelsen. Eidsiva sto fredag ettermiddag fast på at de ikke visste, til tross for bilagsfinta.
Navarsetes manøver fredag, viser at hun nå føler presset. Det må tolkes som et febrilsk forsøk på å unngå at Finanstilsynet og Økokrim kobles inn.
Kraftig lurt?
De offentlig eide selskapene Troms Kraft og Eidsiva Energi ga i valgåret 2009 henholdsvis 200.000 og 500.000 kroner til Senterpartiet. Støtten var øremerket promoteringen av et fornybar energi-prosjekt, men partiet puttet i stedet alt rett inn i valgkamparbeidet. Det fantes ikke budsjett og prosjektregnskap for energiprosjektet, og påstandene om regnskapsjuks henger tungt over partiet.
Selskapene utbetalte 700.000 og i fakturaene som de fikk fra partiet sto det at midlene skulle dekke utgifter til fornybarprosjektet. Pengene gikk aldri dit, og ergo er fakturaføringen misvisende og trolig lovstridig. BI-professorer mener det, og de pleier å ha greie på slikt. Dersom Navarsete & Co har brutt bokføringsloven, er det alvorlig.
En revisjonsrapport som også ble kjent fredag, bekrefter at Troms Kraft ikke visste at pengene havnet i partikassa. Alt tyder på at selskapet ble lurt av Senterpartiet. Heller ikke Eidsiva Energi visste at midlene de betalte, eller overskuddet av dette, skulle havne i kassa som ren partistøtte. Likevel gir ikke Navarsete seg, og står fast på at selskapene visste. Noen må ta feil. Hvem lyver av partiet og selskapene?
Her er det ikke nok med pingpong om semantikken i korrespondansen disse imellom. Politiet bør inn i saken, og det bør skje så snart Finanstilsynet har sett på forholdet, kanskje før.
Økokrim har gått inn i langt mindre saker enn dette. Vi får håpe at passiviteten ikke skyldes at de kvier seg for å ta i en politisk betent sak. Økokrim henla smykkesaken fordi regjeringens gaveregler var uklare. Pengestøtte-skandalen mye mer alvorlig, langt mindre uklar.
Rekkefølgen
En ting er at et politisk parti tok imot ulovlig pengestøtte. Det mest graverende er likevel at denne saken er et angrep på samfunnets behov for å eliminere korrupsjonsmuligheter. Tilliten til at Sps statsråder ikke har latt seg kjøpe av kraftaktører, er sterkt svekket hos mange. Kan vi stole på at det ikke er mulig å kjøpe seg innflytelse i norsk politikk?
En ting er at aktører ønsker å skaffe seg innflytelse ved å betale. Langt verre er det om partier aktivt selger seg, slik inntrykket er gjennom dette ”fornyingsprosjektet”. Det var åpenbart designet for å skaffe penger til ei slunken kasse. Så langt i saken sitter vi igjen med inntrykket av at pengehentingen her var bevisst, og at den ble kamuflert.
Det er denne aktive handlingen fra Sp som er rystende.
