Liberospill og tullball i Stoltenberg United.
JAVEL STATSRÅD: Det er britene som gjerne har holdt seg med ministre uten portefølje, eller konsultative statsråder, som det så tørt heter. I britisk historie har gjerne dette sørget for å få med visse personer i kabinettet, som partilederen i regjeringspartiet, på de viktige regjeringsmøtene uten at de blir sittende med ansvar for et departement. I norsk historie har oftest denne ministerformen vært knyttet til avdelinger i departementer, som da Jens Evensen på 1970-tallet var sentral i havrettsspørsmål og utvidelsen av norsk sokkel. Eller da Terje Rød-Larsen opererte som planleggingsminister på 1990-tallet. Felles for de fleste av disse bostedløse ministrene er at de har tilhørt Ap-regjeringer. Og har de ikke det, så har de tjenestegjort under vår egen Kjell Magne Bondevik, som også hadde hang til fenomenet.
Men ingen når Jens Stoltenberg til støvlene. Han har tatt porteføljemangelen til et historisk nytt nivå. Dersom Stoltenberg-regjeringa var et fotballag, så er Karl Eirik Schjøtt-Pedersen en libero som både opererer i forsvar, midtbane og i angrep. Nå i Maria Amelie-saken er han til tider presset helt tilbake i en keeper-rolle, som febrilsk prøver å holde buret reint når det hagler med velrettede skudd fra de politiske motstanderne og meningsbærere i opinionen.
Schjøtt-Pedersen har intet departement, han har ingen fagavdeling, han sokner direkte til statsministerens kontor med en tittel som er like luftig som mange av hans debattopptredener: Han er samordningsminister. Det er noe antikt, landsfaderlig over det hele, rest av en svunnen tid i skolens historiebok. Det er melkeflaske og den gang fotballen var sydd i striper og hadde blære som tøyt ut.
Propagandaminister kunne det like godt ha hett. Det er åpenbart at han sendes ut fra statsministerens kontor når fagstatsrådene ikke duger, når regjeringen er splittet og når debatter skal kjøles ned med ord om ansvarlighet, nasjonens beste og ”noe annet vil bety kaos”-formuleringer.
Torsdag kveld skjedde dette igjen, da NRK samlet det som kunne krype og gå i Maria Amelie-saken i ”Debatten”. Det programmet nytes best mens man følger Twitter på mobilen samtidig, og twitteratets dom var blant annet: Schjøttens retorikk om at det er mange andre barn av asylsøkere som jo sendes ut av landet, hadde en så sylskarp bomerang-form at det rammet regjeringen rett i bakhodet. Er det greit å sende henne ut av landet fordi vi sender mange andre barn ut? Barna er vel like lite skyldige i sin situasjon for det? Tastetordnet twitrerne. Flere av dem lurte på om det var rett av debattredaktørene å tillate at regjeringen var representert av en person uten fagansvar for temaet.
Det var for øvrig en kostelig debatt. Per-Willy Amundsen (Frp) måtte være mot noe han egentlig var for. Trine Skei Grande (V) ga de fleste en rett høyre og statssekretær Pål Lønseth (Ap) fikk beskrivelser som jeg velger å ikke gjengi her. Men de hadde noe med firkantet form å gjøre. Twitter har løftet tv-debatter høyere enn noen kanalsjef kunne ha forutsett.
Men tilbake til banen: Kanskje vil Stoltenbergs libero-spillestil føre hele det rødgrønne laget under nedrykksstreken. Akkurat nå blir de spilt i stykker, lagdelene henger ikke sammen og spillerne løper bare imellom. Og liberoen bommer på ballen.
Også politikere er best i soneforsvar.
Dette var presist og ” to the point” Statsministerens feighet og hang til å sende ut stedfortredere når det brenner ,begynner etterhvert å bli en vane.
Den fullstendige mangel på politisk dømmekraft vil bli regjeringens fall.
Politiske noviser ville gjort en bedre jobb.Tragisk men sant
Fra Lillogata har vi også fulgt debatten om Madina Salamova, og jeg mener å registrere at til og med Aarebrodt må erkjenne at Jens har scoret noen poenger på gallupen ved sin håndtering av denne saken. Ellers er jeg fryktelig nysgjerrig på hvor foreldrene hennes er, hva familien ble rik på – og hvordan Salamova kunne ta utdanning uten personnummer? Opplever at mediene kanskje kunne søkt noe mer i buskene. Ble vel mye sosialpornografi og tårevåte forestillinger fra et menneske som snart vil kjenne norsk jord under føttene igjen etter et hyggelig opphold i Moskva.
Kjenner for øvrig at tur-abstinensene er på vei, Tormod – og lykke til med det forestående!