Dersom du trodde at Møre og Romsdal er landets eksportfylke nummer en, så stemmer ikke det. Hordaland er foran. Møre og Romsdal står for i overkant av ni prosent av Norges eksport, og fisk er det det går mest av. Nordvestlandet er Norges kreative hjørne, sier vi. Det er mye rett i påstanden, men det skal gjøres svært få feil av strategisk karakter før postulatet blir tomme honnørord.
En rapport lagt fram i Oslo tidligere i vår viser klare svakheter ved den tradisjonsrike møbelbransjen vår. Flere av stolbeina er i tynneste laget, og klyngedefinisjonen passer ikke så godt som det burde på møbelsektoren vår. Denne uka sprakk nyheten i Sunnmørsposten om at også lamineringsproduksjonen som var tenkt lagt til Sykkylven, flagges ut av landet.
Det er den maritime klynga som er navet i næringslivet i regionen, her finner vi en dynamikk som i seg selv gir framdrift og som skaper arbeid, rikdom og mulighet for ny utvikling.
Norge har tre internasjonale næringsklynger, ifølge BI-professor Torger Reve: Energi, maritim sektor og sjømat. Alle disse ligger på Vestlandet.
Veldig mye av verdiskapinga skjer utenfor det befolkningsmessige tunge østlandsområdet. Kristiansand er ledende på boreteknologi, Stavanger på olje- og offshoretjenester. Haugaland og Sunnhordaland er ledende på supply- og offshoretjenester, Bergen på shipping, forskning og utdanning.
Det er den maritime klynga som er navet i næringslivet vårt her på Nordvestlandet, her finner vi en dynamikk som i seg selv gir framdrift og som skaper arbeid, rikdom og mulighet for ny utvikling. Ålesund er blant de ledende på sjømat (35 prosent av norsk eksport av sjømat skjer fra fylket vårt), mens Sunnmøre som sådan er ledende på maritim industri.
Hvordan styrke Nordvestlandet enda mer, og sikre at vi fortsatt henger med i teten i konkurransen med oljeomlandet til Stavanger og it- og finansklyngen rundt Oslofjorden?
«Paradoksalt nok ligger varige konkurransefortrinn i en global økonomi mer og mer i lokale forhold: kompetanse, relasjoner og motivasjon som fjerntliggende konkurrenter ikke kan stille opp med.» Ordene tilhører Harvard-professor og ledende klyngeteoretiker Michael Porter. Han er blant dem som peker på hvorfor sterke, lokale klynger skaper konkurransefortrinn som gjør miljøer ledende internasjonalt. Interessant nok er kompetanse helt sentralt i klyngeteorien. Kompetanse er grunnmuren i byggverket vårt.
Da Sunnmørsposten var med å dele ut næringslivsprisen til ODIM i vinter, holdt professor Torger Reve et interessant foredrag, der han pekte på «Det store globale T-slaget»: Framtidas vinnere er de som kaprer til seg t-ene talenter, teknologi og toleranse. Den menneskelige kapitalen i form av talenter lokkes av god utdanning, spennende virke og heri ligger også «toleranse»: et utvidet kulturelt begrep som beskriver et samfunn som er åpent og inkluderende, og som gir innbyggeren det han ønsker av kulturelt og åndelig påfyll.
For å vinne må Nordvestlandet skaffe seg et universitet, slik Stavanger har gjort. Legg all kniving til side og bygg opp høgskolene i Volda og Ålesund til å bli noe som – formelt eller uformelt – framstår som et fullverdig universitet. Det er jobb nummer en dersom Nordvestlandet også i framtida skal slåss om virkelig å være det kreative hjørnet av Norge.
Tormod Utnes blogg 