Faren var stor

Kjetil Rekdal fortalte Sunnmørsposten og TV 2 at Jonathan Parr og Jonatan Tollås var skadet, og ikke kunne spille kampen mot Lyn. Greit nok. Vi tenkte ikke på å sette inn massiv kildekritikk på det. Vi meldte det, som TV 2 og senere andre, til titusener av lesere og seere.

Så var det bare løgn og fanteri.

At en fotballtrener lyver til avisa, opprører ikke meg. Det er til å leve med. Men at han lyver til publikum, supportere, motstanderes supportere, alle og enhver – det kan problematiseres. For hva slags konsekvens har det å lyve?

Å lukke en trening, ok. Å svare «ingen kommentar», ok. Det er fair. Men å konstruere en løgn, som inkluderer en hel spillergruppe, som tvinges til å tale usant, det er risikosport i det lange løp. Kan vi stole på noe som AaFK-treneren sier resten av sesongen? Nei, ikke egentlig.

Supporterne er tilsynelatende samstemt i støtten til Rekdal. Sjekk leserkommentarene i denne artikkelen, så ser du det. Det også bryr jeg meg lite om. Det er uansett interessant å gjøre journalistikk på måten AaFK fører offentligheten bak lyset på.

For å understreke det: Vi i Sunnmørsposten driter i at vi ble brukt, dette er ikke hårsårhet fra vår side. Selv om faren var stor for at folk oppfatter det som surmuling fra vår side. Det fins viktigere saker å skrive om… Det er ikke derfor.